Geilinger fronter Geilokonferanse-kampanje

Visit Geilo annonse Geilokonferansen

Geilo, med sin beliggenhet midt mellom Oslo og Bergen – er enkelt å nå både med tog og bil. I bygda i Hol kommune, omkranset av to av Norges nasjonalparker, satses det sterkt på å bli den foretrukne møteplassen for næringslivet. Med konseptet Geilokonferansen er over 200 reiselivsbedrifter sammen om og klare til å varte opp med alt av overnatting, transport, aktiviteter, det tekniske, mat, drikke og ikke minst; opplevelser ute i frisk luft.

I en ny kampanje for konferansetilbudet på Geilo benyttes historiefortelling og tydelig personifisering, for å fortelle om en type konferanse som har sunnhet, sosial bærekraft og en robust konstruksjon i bunn. Det personlige aspektet i kampanjen skaper nærhet og gir lovnader om autentiske opplevelser. Å trekke frem enkeltpersoner, og flette deres historier inn i reiselivsproduktet, er noe vi også ser stadig mer av i internasjonal reiselivsmarkedsføring.

Kampanjen formidler også at avsenderen satser sterkt på et bærekraftig reiseliv. I kampanjen møter vi for eksempel Per Anders som har vært deltager på Geilokonferanse – der han gjør alt annet enn å sitte i et møterom. Som annonsen sier; Vi lover at (…) lange nok pauser gjør noe med samholdet. Vi møter også bonden Jarle, som leverer lokalprodusert ost til Geilokonferansen. Både Jarle og Per Anders gir oss et innblikk i elementer i Geilokonferansen, og gjør oss kjent med brukeropplevelser og hvem som sørger for kvaliteten. At det bærekraftige er den røde tråden i kampanjen, nevnes kanskje ikke så høyt, men formidles allikevel tydelig og godt. Nærheten og ektheten i kampanjen tror vi bidrar til å skape en enda mer bærekraftig destinasjon.

Så er da også Geilo snart i mål med å få tildelt Merket for bærekraftig reisemål. Dette gis til norske reisemål, som gjennom en prosess i regi av Innovasjon Norge, kan dokumentere og levere bærekraftige tiltak og opplevelser. Dette er vi overbevist om at vil være et konkurransefortrinn i kampen om å vinne bevisste turister i fremtiden.
Visit Geilo annonse Geilokonferansen

Server turistene lokalmat – det er det de vil ha

Lokalmat Grotli Høyfjellshotell

Foto: Espen Mills/Tasteofnationaltouristroutes.com/visitnorway.com

Jeg uttalte tidligere i uken at jeg har en drøm om å utvikle et reiseliv i Norge som er på topp tre i verden innen bærekraftig reiselivsutvikling, aktivitet og mat. Som jeg tidligere har skrevet så tror jeg ikke dette blir så vanskelig, men det krever samarbeid innad i reiselivet og hos blant annet de som produserer og serverer mat.

Turistene har alltid etterspurt mat og drikke mens de er på reise i Norge, men vi ser et ganske markant skifte. Turistundersøkelsen, som er basert på intervjuer med over 5500 gjester, peker tydelig på det er ikke bare er et ønske fra norske og utenlandske gjester å nyte lokal drikke og mat, men at de faktisk også kjøper det. Hele 42 prosent av våre internasjonale gjester spiste lokalmat og drakk lokal drikke mens de var på ferie i Norge. Undersøkelsen viser også at de har et noe høyere døgnforbruk (9%) enn gjennomsnittet. Det samme bildet ser vi i en undersøkelse gjennomført av Virke blant incoming-operatørene: fremtidens gjester ønsker lokalmat på menyen.

Trøndelag er den regionen som, ifølge turistundersøkelsen, ligger et hestehode foran resten av landet. Hele 64 prosent av turistene spiser lokalmat og nyter lokale drikkevarer der. På Røros har de i lang tid satset hardt på kortreist mat, med det resultat at du nå får både kjøtt, fisk, oster og andre meierivarer, grønnsaker, bakst og øl i toppklasse, nær sagt hvor enn du snur deg. For å bli kjent med de ulike smakene, og se produktene i sitt «opprinnelige element», kan du nå bli med på lokalmatsafari rundt om i Røros-regionen. Safariene går langs tre forskjellige ruter, hvor hver rute inneholder tre stopp hos lokale matprodusenter og serveringssteder. Her får du informasjon om produktene, og muligheten til å både smake og kjøpe med deg favoritten hjem.

Reiselivsnæringen er markedsorientert og flere og flere aktører tilpasser seg trenden. Det er et par eksempler jeg har lyst til å trekke frem utover Trøndelag: De historiske har lenge hatt lokale matopplevelser på menyen, og brukt det strategisk i sin merkevarebygging. De har også gått lenger med å utvikle kulinariske spisesteder gjennom konseptet Matvegen. Rica – nå Scandic, har vært en av pionerene i norsk reiseliv med å sette lokalmat på hotellmenyene på 24 av sine hoteller, til glede for sine gjester. Hurtigrutens satsing på lokalmat skal forsterke reiseopplevelsen med unike smaker og oppover langs hele norskekysten.

Norge kan, eller skal, konkurrere på pris. Kvalitet og innhold er våre sterkeste kort, og det må vi gjøre maksimalt ut av.

Vi i Innovasjon Norge ønsker å bidra med vår kompetanse og våre tjenester som for eksempel utviklingsprogrammet for lokalmat og reiseliv. Jeg har lyst til å dra frem vårt digitale matkart, Norwegian Foodprints – som har tatt form etter et kreativt samarbeid mellom Bondelaget, Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge. Alle spisesteder som kan gi de besøkende en kvalitetsopplevelse basert på lokal historie og norske råvarer er velkommen til å søke om deltagelse. Bygdekvinnene tester – og du publiseres så på visitnorway.com – den offisielle reiselivsportalen med 22 millioner årlige besøk, samt på vår mobil-app Visitnorway – i nærheten, som er lastet ned over 300.000 ganger. Jeg vil også trekke frem Kompetanseprogrammet «Kokkekurs – kjøkken med norske spesialiteter og sesongens råvarer» som gir deg verktøyene og kunnskapen du trenger for å gi dine gjester en god og lønnsom meny, samt innføring i generell økonomi og hygiene. Kurset har fokus på å bruke flere norske råvarer og utvikle menyvariasjon basert på sesong.

Bli med og skap verdens beste bærekraftige reiseliv!

Norsk sjømat.

Foto: CH – Visitnorway.com

Jeg har en drøm om å utvikle et reiseliv i Norge som er på topp tre i forhold til bærekraft. Nå tror jeg ikke det skal være så vanskelig, ettersom Norge generelt sett skårer meget høyt på bærekraft i internasjonale omdømmemålinger og ikke minst fordi vi har så mange naturgitte fortrinn innenfor norsk reiseliv.

Min drøm går også videre, vi skal ikke bare være på topp innenfor bærekraft vi skal også være på topp som leverandør av aktive ferieopplevelser. Og da ikke bare med fokus på aktivitet, men fokus på den trenden vi nå ser både i Europa og i verden forøvrig i forhold til bærekraftige opplevelser og helse.

Og ikke nok med det, vi skal være på topp i forhold til mat. Ikke nødvendigvis gourmetmåltider, men bærekraftig og sunn mat laget på norske råvarer. Vi er så heldige at vi har et landbruk som er best i verden på mattrygghet, vi har ren natur og vi har svært dyktige matprodusenter og kokker. Hva om vi utvikler et kjøkken som er best i verden – og som bygger på bærekraftig mat og matproduksjon?

Dette blir kinderegg-effekten for Norge og norsk reiseliv. Vi kan ta en posisjon og vi har alle muligheter for å ta den innenfor trespannet bærekraft-aktivitet-mat. Alt under en paraply som en bærekraftig nasjon, som ikke bare fokuserer på den tredelte bunnlinjen, men også med fokus på helse og et sunt kosthold.

Innovasjon Norge Reiseliv har et strategisk samarbeid med Gunhild Stordalen og hennes EAT-prosjekt. Vår intensjon med dette samarbeidet er å kunne trekke på verdens fremste ressurser innenfor mat og helse. I tillegg til å kombinere dette med norske råvarer og en mulighet for naturbaserte aktiviteter som kan spinne videre på det helsefokuset som vi nå ser i den vestlige verden.

Blir dere med på en slik satsing?

Hva slags betydning har lav oljepris for norsk reiseliv?

Olje. Ill.foto. crestock.comNorsk økonomi er avhengig av oljen og en lav oljepris har stor innvirkning på både statens og næringslivets inntekter. En synkende oljepris medfører blant annet en lavere kronekurs. Det må da være bra for reiselivet, i et høykostland som Norge – en lavere kronekurs gjør det jo billigere for utlendinger å reise til Norge? Det stemmer, men det er faktisk ikke bare positivt, om årsaken til svekkelse av kronekursen er lav oljepris.

I følge ekspertene er det flere årsaker til at dette skjer nå; Det er fortsatt økonomisk usikkerhet i verden og flere land har redusert importen av olje (deriblant Kina), det er et økende fokus på bærekraftig energibruk, USA er mer enn selvforsynt med olje og Libya og Irak er igjen i markedet som en betydelige oljeeksportører. Dette gjør at tilbudet av olje på verdensmarkedet er større enn etterspørselen, noe som fører til lavere oljepris. Etter at OPEC i forrige uke vedtok at de ikke skulle redusere oljeutvinningen, vil oljeprisen fortsatt være lav i tiden som kommer.

Leveranser har avtatt

En lav oljepris har innvirkning på den delen av norsk næringsliv som enten jobber innenfor oljeindustrien, eller lever av å selge varer og tjenester til oljeindustrien. Dette er næringer som har hatt gode økonomiske tider og som har vært gode kunder hos norske hoteller og aktivitetsleverandører. Flere av hotellene melder nå om at leveransene til olje- og leverandørindustrien har avtatt betydelig. Ettersom dette er kunder som tradisjonelt sett har bidratt til god økonomi i reiselivsnæringen så får dette negative konsekvenser for reiselivet. En lavere oljepris vil få innvirkning på prisen på transporttjenester både i og til Norge, selv om utslaget her ikke vil bli så stort ettersom prisen på flybilletter til og i Norge allerde er svært konkurransedyktig, men det vil være positivt for økonomien i transportbedriftene.

Et selvforsynt USA er positivt for norsk turisme

Vil en lav oljepris styrke eller svekke økonomien i våre viktigste markeder? De land som importerer olje vil styrke sin økonomi og de som eksporterer vil svekke den. Det at et viktig marked som USA nå er selvforsynt med olje vil være positivt for den amerikanske økonomien og vil være positivt for amerikansk turisme til Norge. Det samme vil gjelde for viktige markeder som Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland og Syd-Europa, ettersom disse landene importerer olje, mens det vil få en negativ innvirkning for Storbritannia som eksportør. Samlet sett er det flere importører enn eksportører blant våre viktigste markeder, så en lav oljepris vil være positivt for norsk reiseliv ved at flere har økonomisk mulighet for å reise til Norge.

Flere nordmenn velger norgesferie

Lavere kronekurs i forhold til valutaen i våre viktigste markeder gjør det billigere å reise til Norge. Her har vi nå en fordel i de fleste land, selv om viktigheten av valutaforholdet ikke skal overvurderes. Det har i førtse omgang mindre å si for dem som kjøper en reise gjennom en turoperatør ettersom disse reisene stort sett selges i markedets valuta, men det vil ha betydning på sikt. Det har imidlertid betydning for utlendingenes forbruk i Norge og det har betydning for dem som bestiller direkte fra norsk tilbydere av reiselivsprodukter. En svakere norsk krone må derfor ses på som positivt for reiselivet som eksportindustri. En svakere norsk krone gjør det også dyrere for oss nordmenn å reise til utlandet, noe som igjen gjør at en større andel av oss legger ferien til eget land. Og det er jo positivt.

Reiselivet kan ikke flagges ut

Hva er så konklusjonen? Jeg er bekymret for at kjøp av jobbrelaterte overnattinger, møter, kurs og konferanser, samt tilhørende aktiviteter og opplevelser går ned. Det vil si at vi får en svekkelse i det viktige forretningsreisemarkedet. Samtidig så tror jeg at styrket økonomi i flere av våre viktigste markeder og en lav kronekurs har en positiv innvirkning på ferie- og fritidsmarkedet.

Ettersom forretningsreisemarkedet utgjør en vesentlig del av helårsturismen i Norge, mens ferie- og fritidsmarkedet er mer sesongbetont, så er min konklusjon at norsk reiseliv vil tape på en lavere oljepris, men at vi kan kompensere noe ved en svak kronekurs. Det som imidlertid er sikkert er at vi ikke får noe gratis, og at fortsatt utvikling av opplevelser, service, kvalitet og aktiv markedsføring er viktigere enn noen gang.

Den situasjonen vi er inne i med en sårbar oljeindustri viser at vi må tenke fremover og at reiselivet her er en viktig næring som faktisk ikke kan flyttes ut av landet!

Brand Norway – det norske gir økt konkurransekraft

 

Det blir stadig viktigere for et land å ta hensyn til internasjonalt omdømme. Politikk, turisme, immigrasjon, investeringer og handel påvirkes av et nasjonalt image.

Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com

Foto: Terje Rakke/Nordic life – Visitnorway.com

En sterk nasjonal merkevare vil således påvirke fremtidig verdiskaping og landets evne til positiv utvikling. Vi er avhengig av at andre er interessert i oss, stoler på oss og har lyst til å besøke oss/handle med oss..

Sterke merkevarer er med på å bygge et lands omdømme. Enere innen kultur, sport, design og vitenskap er også viktige fyrtårn som posisjonerer et land. Svenskene bruker ankomsthallen på Arlanda til å la svenske internasjonale personligheter ønsker velkommen til Sverige.

Dette fordi man lettest bygger et godt omdømme mot de som faktisk besøker landet som forretningsfolk og/eller turister.

Men, vi er faktisk ikke mye dårligere her i Norge, selv om det har tatt litt tid. Avinor og Oslo Lufthavn har sammen med Innovasjon Norge igangsatt et prosjekt hvor vi skal utsmykke våre flyplasser med bilder og opplevelser som gjenspeiler norsk næringsliv, kultur og turisme.

Vi i Innovasjon Norge ønsker å øke omdømmet for Norge og norsk næringsliv, gjennom et langsiktig og prioritert arbeide:

  • Vi er pådriver for utvikling av flere sterke merkevarer. Spesielt innenfor B2B har vi mange muligheter i utvalgte nisjer, men også innenfor B2C har vi både etablerte brands, og et potensiale for nye merkevarer innen for eksempel design, mat, bekledning og turisme.
  • Vi har klynger som er internasjonalt ledende innenfor sine områder. Her har vi egne programmer for å støtte etablering og utvikling, og omdømmepotensialet er stort, både for deltagende bedrifter og for Norge.
  • Vi deltar aktivt i koordinert profileringsarbeid gjennom Team Norway, et organ for koordinering og prioritering med deltagere fra næringslivet.
  • Vår avdeling for messer og delegasjoner sørger for kontinuerlig og målrettet Norgesprofilering, og vi arbeider tett med ambassader og handelsorganisasjoner for å øke oppmerksomheten rundt næringsliv og forskning.
  • Vi bidrar til å selge og utvikle Norge som en turistdestinasjon, med fokus på gode opplevelser.

Det norske oppfattes som autentisk

I disse dager offentliggjøres en fersk undersøkelse om merkevaren Norge. Denne viser at det er mange rundt om i verden som har en positiv assosiasjon til Norge, og vi har høy troverdighet som leverandør av bærekraftige løsninger på felles utfordringer. Vi oppfattes rett og slett som svært autentiske, noe som er viktig i en transparent verden med økende konkurranse og internettbaserte kommunikasjonsløsninger.

Vi ser imidlertid at det er noen områder hvor vi ikke skårer spesielt høyt, noe som også har en naturlig forklaring. Norge som reisemål trekkes ned, fordi vi i følge de som ble intervjuet mangler historiske bygninger og fordi det er for lite liv i byene våre, mens vi skårer svært høyt på natur. Vi kan ikke gjøre så mye med historiske bygninger, selv om vi har våre stavkirker som vekker internasjonal oppmerksomhet. Men, vi begynner å få mange spennende nye bygninger både i Oslo og rundt om i landet, med spektakulær arkitektur som det legges merke til. Liv i byene er også blitt bedre, og det er interessant å se hvordan internasjonal presse lovpriser det som har skjedd i Oslo både i Bjørvika, Tjuvholmen og Vulkan.

Viktig samarbeid om synlighet internasjonalt

I praksis betyr dette at et norsk opphav legger til en kundeverdi som gir økt konkurransekraft. Sammen med vårt kultur- og næringsliv vil vi gjøre vårt beste for å utnytte dette potensialet til å erobre strategiske posisjoner i globale markeder. Vi må være synlige internasjonalt gjennom et aktivt profileringsarbeid og vi må forsterke en allerede god nasjonal merkevare.

Oslo, 30. november 2014,
Oscar Kipperberg og Per-Arne Tuftin

Et utfordrende budsjett for norsk reiseliv

Onsdag kom statsbudsjettet for 2015. Budsjettet styrker innovasjon, verdiskaping og vekst i næringslivet i Norge, mens det blir en reduksjon i bevilgningen til profilering og markedsføring av norsk reiseliv. 

Innovasjon Norge får en økning i det samlede budsjettet på 144 millioner kroner, med 110 millioner økning i tilskudd til gründere og 50 millioner i økt satsing på miljøteknologi. Det er gledelig og det gir oss en god mulighet til å ivareta det totale samfunnsoppdraget vårt på en best mulig måte. Regjeringen opprettholder også ekstrainnsatsen på distriktene omtrent på nivå med 2014. Det legger grunnlaget for videre vekst og utvikling av næringslivet i hele landet. Budsjettet er også en tydelig bestilling til Innovasjon Norge om effektivisering og omstilling av organisasjonen. Det betyr at organisasjonen skal gjøre mer med mindre ressurser, og det innebærer at vi må vi jobbe annerledes og mer effektivt for å levere på oppdragene regjeringen ber oss utføre, også med reiseliv. Selskapet vårt har i sum fått større rammer og økt frihetsgrad. Da må vi levere på omstillingsevne og gjennomføringskraft. Kundenes behov skal stå i sentrum for endringene i Innovasjon Norge.

Men, vi har fått reduserte rammer innenfor sektorområdene marin, maritim og reiseliv. Innenfor reiseliv får vi et kutt i neste års budsjett på 40 millioner kroner. Vi går fra 245 millioner kroner i år til 205 millioner kroner i 2015. Vi må også her ta med at det var et kutt i 2014 i forhold til 2013 på 15 millioner kroner, slik at vi samlet har et kutt i våre budsjetter til reiselivssatsingen på 55 millioner kroner over en toårsperiode. Hvilken del av reiselivsbudsjettet har regjeringen nå kuttet? Jo, det er budsjettet til nasjonal og internasjonal profilering og markedsføring. Dette kuttet kan ikke erstattes av andre budsjettposter i Innovasjon Norge. Vår innsats innenfor kompetanseutvikling i norsk reiseliv og markedsføringskampanjer sammen med reiselivsnæringen blir redusert til neste år.

Vi setter nå i gang jobben med å se på hvor kuttet skal tas og hvordan vi skal rigge vår organisasjon, slik at vi kan levere på de oppdrag som våre oppdragsgivere gir oss. Det er klare lyspunkter i årets budsjett, også sette med reiselivsøyne. Det blir ikke kutt i de budsjettrammer som brukes til lån, tilskudd og nettverk, som også reiselivsnæringen kan søke midler fra og det er en økning i Landbruks- og matdepartementets satsing på mat og Grønt reiseliv. Det gir oss gode muligheter både i forhold til utvikling og satsing på temabaserte opplevelser.

Jeg har vært med på mange budsjettfremleggelser, hvor dette er det største kuttet i kroner og øre. Ser vi på vårt budsjett for 2015 så er dette tilbake til 2006-nivå. Det gir oss begrensninger og det gir oss muligheter til å tenke nytt. Men, det vil dessverre gi en negativ innvirkning i markedsføringen av Norge som reisemål. Og, det skal vi ta på alvor. Vi lever i en verden hvor konkurransen om den internasjonale turisten blir tøffere for hver dag som går. Vi ser så langt i år at det har vært en god sommersesong, med en økning på 10 prosent i internasjonale kommersielle gjestedøgn. Det er synd at vi ikke kan surfe på denne positive bølgen i 2015.

Vi tenker konstruktivt og vi ser fremover. Slik at vi kan fortsette å jobbe på en måte som er med på å løfte norsk reiseliv.

Skal vi finne på noe?

Reiser vi på ferie til utlandet gjør vi mer eller mindre research på forhånd om hotellet, aktiviteter, restauranter og attraksjoner verdt et besøk. På ferie i Norge tenker vi nordmenn annerledes. Da har vi fokus på rolige dager, gjerne hjemme eller på hytta.

Vi som jobber med norsk reiseliv synes det er flott at så mange nordmenn velger å feriere hjemme – også nå i sommer. Sommertemperaturer på godt over 30 grader danker ut selv kjente steder langs Middelhavet, og strendene langs norskekysten er tettpakket av solhungrige nordmenn. Det er godt nytt for bransjen!

Foto: Nancy Bundt - Visitnorway.com

Det er sydenstemning her til lands og mange nordmenn ferierer i Norge. Foto: Nancy Bundt – Visitnorway.com

I dagens VG  leser vi at amerikanerne i 2014 strømmer til Norge, både som en effekt av Frost og fordi de genuint ønsker å oppleve dette lille landet i nord. Men vi får håpe de har gjort en god del research på forhånd, for spør de om råd langs etter veien, er det å gamble med sannsynligheten for å få gode svar. Undersøkelser gjort av Innovasjon Norge viser at 4 av 10 nordmenn ikke hadde hatt noen gode tips på lur, om amerikanerne ba om å få anbefalt ferieopplevelser. Dette til tross for at nordmenn i 2013 sto for 60 prosent av alle norske ferie- og fritidsreiser i Norge.

Men hjelpen er heldigvis nær. Innovasjon Norge har utviklet appen ‘Norge rett i lomma’ som gir en komplett oversikt over aktiviteter, overnattingstilbud, turistveger, spisesteder med mer. Nærmere 300.000 har i dag appen, og 25.000 har lastet ned appen ‘Norway Lights’, som av naturlige årsaker ikke er så aktuell nå på sommeren. Noen tastetrykk og man har den fulle og hele oversikten over alt som skjer. Last ned appen her

Vi har også det prisbelønte nettstedet Visitnorway, som er en fantastisk ressurs for alle som ønsker å få gode tips og inspirasjon til norgesferien. Kanskje behøver man heller ikke alltid reise så langt? Appen og nettsidene gir det også tips til hva som finnes i nærmiljøet ditt, uansett hvor du befinner deg i landet. Kanskje lar man seg også inspirere av bilder merket med #visitnorway på Instagram, når man døsig surfer rundt på nettet i solveggen.

Hva med en tur i norske berg og daler? Eller en tur med berg- og dalbane? Mulighetene er mange. Foto: Nancy Bundt – Visitnorway.com

At nordmenn kan bli enda bedre kjent med landet sitt er flott, men for reiselivsbransjen betyr det mye for den daglige driften og muligheten til å utvikle seg og bli stadig bedre, at nordmenn kjenner sin besøkelsestid på hoteller, attraksjoner, på restauranter og hos den lokale reiselivsaktøren.

Norge er et fantastisk ferieland! Få litt avveksling i varmen og oppdag noe nytt!


Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin. Foto: Tommy Andresen


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 40 andre følgere

%d bloggers like this: